Naar doeden er nattevakt

– Her er det smertefulle minner. Men minnene får meg også til å huske på hva jeg har fått til, forteller Kifah. Hun er én, blant et knippe syriske flyktninger i Jordan, som sitter på en helt spesiell kunnskap om traume- og stress-behandling hos barn.

Hun har lagt hendene over skriveboken sin, som for å verne om den, og sier:

– Jeg kaller boken for «Mine historier». Fortsatt titter jeg i den. Og når jeg begynner å bla, får jeg bare lyst til å lese alt sammen om igjen. Etterpå føles det godt å kunne lukke boken og legge den vekk.

De magiske tegningene: Et barn har tegnet en forferdelig krigshendelse han har vært vitne til og som hjemsøker ham om natten i form av traumemareritt. Tegningen viser en IS soldat som skyter, hus som står i brann og fly som slipper bomber. Senere, etter Bedre læring-samtalene, endrer barnet tegningen ved å bytte ut det fæle med noe fint. Dermed forsvinner også marerittet. Se hvordan den «forvandlede» tegningen ble – du finner den nederst i artikkelen.

Kifah (41) bor i en brakke i en av verdens største flyktningleirer: Zaatari. Stuen dufter svakt av roser. Her er det lyseblå vegger og blomster i potter. Kifahs tre barn, som er i alderen 10 til 14 år, kommer inn med arabisk kaffe. Det står «Made with love» på koppene. De serverer også frukt, dadler, brus og sjokolade. Kifah overhører mildt våre gjentatte «nei, tusen takk – det er altfor mye».

Les flere historier i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her!

Hun tar opp boken sin. Stryker varsomt over de mørkebrune permene.

– Her er det smertefulle minner. Men minnene får meg også til å huske på hva jeg har fått til.

De magiske tegningene: Et barn har tegnet en forferdelig krigshendelse han har vært vitne til og som hjemsøker ham om natten i form av traumemareritt. Tegningen viser en IS soldat som skyter, hus som står i brann og fly som slipper bomber. Senere, etter Bedre læring-samtalene, endrer barnet tegningen ved å bytte ut det fæle med noe fint. Dermed forsvinner også marerittet. Se hvordan den «forvandlede» tegningen ble – du finner den nederst i artikkelen.

Barna fortalte Kifah forferdelige historier fra krigen. Og kanskje var det lettere for dem å snakke med Kifah enn med andre, for hun hadde selv opplevd krigen.

«Mester-instruktører»

Som rådgiver i Bedre læring programmet (BLP) fikk Kifah de krigstraumatiserte elevene til å åpne seg. For første gang klarte de å sette ord på det ufattelig skremmende mørket som herjet sinnene deres.

Barna fortalte Kifah forferdelige historier fra krigen. Og kanskje var det lettere for dem å snakke med Kifah enn med andre, for hun hadde selv opplevd krigen.

De hadde minner som dette:

Én hadde sett en onkel bli kastet på et elektrisk gjerde. En annen elev var vitne til at en i familien først ble drept og så slengt på et jernbanespor. Én elev så et familiemedlem som fikk avkuttet sine hender. En annen så vennen sin bli drept av en bombe på skoleveien.

Kifah forklarer:

– Disse forferdelige minnene kom tilbake som traumemareritt. For barna førte ikke dette bare til lite søvn og vanskeligheter med konsentrasjon på skolen, men også til stress, angst og følelsen av å være mislykket.

Vi som ble trent opp til å hjelpe elevene med dette, visste at vi ikke kunne få dem til å glemme de traumatiske opplevelsene fra Syria. Men, vi kunne lære dem hvordan de skulle klare å til å leve videre med dem.

Kifah og kollegaene hennes har hjulpet 2.906 barn i leirene Zaatari og Azraq i Jordan. Programmet regnes som korttidsterapi. Med liten innsats får man betydelig positivt utfall. Undersøkelser fra Midtøsten viser at barn går ned fra fem mareritt i uken, til ett. Mer enn halvparten går ned til å ha ingen mareritt.

Krigen er ikke over selv om bombene slutter å falle. Støtt vårt arbeid for barn som opplever traumer. Besøk flyktninghjelpen.no/mestring

Professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø og ekspert på traumer, Jon-Håkon Schultz, sitter i en bil som farer gjennom den gylne ørkenen. Målet for hans reise er å møte Kifah og de andre flyktningene han trente opp i 2015.

Professor Jon-Håkon Schultz er tilbake i Zaatari flyktningleir for å lære av Blp-rådgiverne som han i sin tid trente opp. Han samler data til videre forskning.

Professor Jon-Håkon Schultz er tilbake i Zaatari flyktningleir for å lære av Blp-rådgiverne som han i sin tid trente opp. Han samler data til videre forskning.

– Disse rådgiverne kaller vi for «master trainers» («mester-instruktører). Først trente vi opp seks rådgivere. Jeg fulgte dem opp gjennom tre år. Siden trente vi opp flere. Jeg har hatt planer om å besøke dem tidligere, men ble forhindret av pandemien, sier Schultz, som har hatt møte med Kifah på Zoom.

Nå vil han systematisere erfaringene og kunnskapen deres. Han skal revidere BLP-manualen, for tredje gang.

– Kifah og de andre har fått en helt unik erfaring. Det er for eksempel få psykologer i Norge som har så stor innsikt i slike forhold som dem. Jeg vil gå så langt som å si at de er de i verden som har mest spesifikk erfaring med traumemareritt.

Livet som flyktning

I Syria hadde Kifah jobbet som engelsklærer i ti år. Hun bodde i en landsby i provinsen Dara’a, bare noen få kilometer fra den jordanske grensen.

Provinsens hovedstad heter også Dara’a, og regnes som stedet der det syriske opprøret startet – i mars 2011. Provinsen ble lenge kontrollert av opprørsstyrker og flere ganger angrepet av regjeringsstyrker. Det er ikke mange månedene siden området igjen var rammet av væpnet konflikt.

Den 15. april 2013 forlot Kifah, med mann og barn, Syria. De flyktet over grensen til Jordan.

– Mannen min ville egentlig bli i Syria, forteller Kifah, som i dag er alene om å passe på de tre barna deres. Ektemannen reiste for noen måneder siden til Europa.

– Planen er at han skal finne arbeid og at vi skal reise etter, sier hun.
– Han kommer ikke tilbake. Jeg er redd for fremtiden.

Kifahs mann har reist til Europa i håp om å finne arbeid og skape en bedre fremtid for sin familie. Bildet er anonymisert.

Kifahs mann har reist til Europa i håp om å finne arbeid og skape en bedre fremtid for sin familie. Bildet er anonymisert.

Traumer i Zaatari

Kifah og familien slo seg ned i Zaatari, som i dag er en av verdens største flyktningleirer. Den ble etablert i 2012 og var først en liten teltleir midt i ørkenen – for dette skulle etter planen bare være et midlertidig tilbud til de syriske flyktningene.

Det regner og gaten er tom. Fra Zaatari flyktningleir.

Siden vokste Zaatari til å bli en svær bosetting med brakker, handlegater, butikker og verksteder. Her bor familier i år etter år. Her dør de gamle. Her blir nye mennesker født – barn som ikke vet om noe annet liv enn akkurat dette. I dag bor det 80.000 syrere i Zaatari.

Jordan har tatt imot flere flyktninger enn de fleste andre land. Per desember 2021 har Jordan tatt imot mer enn 672.000 syriske flyktninger (UNHCR). Hoveddelen lever i fattigdom, og er svært avhengig av humanitær hjelp.

Gjerder i Zaatari flyktningleir.

Å måtte leve sine liv bak høye gjerder, i stor fattigdom og med få eller ingen fremtidsutsikter, er i seg selv noe som trigger traumer. Det har heller ikke hjulpet at skolene i leirene, og i landet for øvrig, har holdt pandemi-stengt.

Det regner og gaten er tom. Fra Zaatari flyktningleir.

Gjerder i Zaatari flyktningleir.

«Ingen, absolutt ingen har rett til å ta fra noen lykken», har Kifah skrevet i boken sin.

–Dette med traume-programmet var virkelig nytt for meg. Avslapningsøvelsene vi holdt på med under opplæringen, fikk meg til å le – de virket så barnslige i all sin enkelhet, forteller Kifah med en liten latter.

–Jeg hadde ofte angstanfall med besvimelser, også da jeg kom til Zaatari, sier Kifah.

Midt i blinken

Før hun ble introdusert for Bedre læring, hadde Kifah tatt flere kurs innen helse i regi av humanitære organisasjoner som arbeidet i Zaatari. Mannen hennes, som også var lærer hjemme i Syria, jobbet litt for Leger uten grenser i leiren. Selv søkte hun på et vikariat i Flyktninghjelpen.

«Ingen, absolutt ingen har rett til å ta fra noen lykken», har Kifah skrevet i boken sin.

– Dette med traume-programmet var virkelig nytt for meg. Avslapningsøvelsene vi holdt på med under opplæringen, fikk meg til å le – de virket så barnslige i all sin enkelhet, forteller hun med en liten latter.

–Men øvelsene virket! For jeg ble roligere.

– De vi plukket ut blant de syriske flyktningene i leirene hadde enten lærerbakgrunn eller erfaring fra psykologisk arbeid. Vi var veldig fornøyd da vi «fant» Kifah. Hun var midt i blinken, forteller Jon-Håkon Schultz, og legger til:

– At flyktningene fikk denne opplæringen av Flyktninghjelpen ga dem en mening i tilværelsen. Det betydde mye for dem å komme i en posisjon der de kunne hjelpe mange traumatiserte barn. For rådgiverne var det en «life-changing experience»; en opplevelse som endret livene deres.

–Dette med traume-programmet var virkelig nytt for meg. Avslapningsøvelsene vi holdt på med under opplæringen, fikk meg til å le – de virket så barnslige i all sin enkelhet, forteller Kifah med en liten latter.

Hjelp til selvhjelp

Etter hver samtale med elevene i Zaatari, skrev Kifah ned egne tanker og følelser.

–Jeg var selv blitt traumatisert som følge av krigen. I Syria var jeg mye redd. Landsbyene ble bombet. Mennesker ble drept. Hjemmene ble ødelagt – vårt eget hus ligger i grus. Jeg var så glad i huset vårt.

Kifah tar frem mobiltelefonen. Hun blar i bildearkivet til hun finner frem et bilde av ruinene.

Hun forteller at når hun selv bruker øvelsen der man lukker øynene, puster rolig og tenker på et trygt og fint sted, er det huset slik det en gang var, hun tenker på.

–Jeg hadde ofte angstanfall med besvimelser, også da jeg kom til Zaatari, sier Kifah.

–Jeg hadde ofte angstanfall med besvimelser, også da jeg kom til Zaatari.

–Jeg slet med sinne, aggressivitet. Men nei, ikke vold. Uansett – dette gikk selvfølgelig ut over familien min.

Kifah fortsetter: – Det fine er at det å jobbe med programmet hadde en positiv innvirkning på meg. Hele min måte å være på endret seg. Og hvorfor gjorde det det?

Jo, da jeg hørte barna fortelle om egne opplevelser, gjorde det veldig inntrykk på meg. Barna stolte på meg. Jeg følte meg ansvarlig ovenfor dem. Derfor måtte jeg finne frem til roen i meg selv. Dette smittet også over på stemningen hjemme.

Vi fikk det bedre.
Kifah

Skeptiske foreldre

Kifah husker at de først måtte spørre foreldrene om tillatelse før de hadde samtaler med barna:

– De sa: «Tror dere ungen min er gær’n?» Dessverre er det mye stigma rundt psykisk helse. Det er veldig synd, for det er mange som sliter med psykisk stress på grunn av krigen.

Men det hjalp at vi hadde foreldremøter der vi informerte om programmet vårt. Dessuten så jo foreldrene at barna deres fikk det bedre etter hvert. Ja, vi opplevde til og med at foreldrene kom til oss og ba om å få egne samtaler fordi de trengte hjelp.

Gruppesamtalen brakte frem minner om tap i egen familie hos en av rådgiverne. Hun begynte å gråte, og gikk ut av klasserommet for å ta en liten pause.

Hva er traumemareritt?

«Et vanlig mareritt handler om at du har hatt en dårlig drøm, våkner opp og er litt skremt. Det karakteristiske med traumerelaterte mareritt er at du tror du skal dø. Ved at du enten blir veldig truet, blir vitne til at andre blir truet eller dør. Du blir på en måte tatt tilbake dit: Du våkner opp – og så er du der – i den hendelsen som skjedde kanskje for to år siden. Og da har du så mye stresshormoner som er pumpet rundt i kroppen at du får problemer med å sove igjen», sa Jon-Håkon Schultz i et tidligere intervju med Flyktninghjelpen.

Rådgiveren får trøst av en av Flyktninghjelpens ansatte. Etter en stund er rådgiveren tilbake i gruppesamtalen igjen.

Krigen er ikke over selv om bombene slutter å falle. Støtt vårt arbeid for barn som opplever traumer. Besøk flyktninghjelpen.no/mestring

– Du kan sammenligne det med angst i en boble. Hvis du ikke stikker hull på den boblen, lever traumemarerittet sitt eget liv og tar næring fra deg.

At vi, gjennom Bedre læring-programmet, klarer å endre barnas traumemareritt, fører til massiv forandring i deres liv. Det er nesten som å få blinde til å se, sier Schultz.
Jon-Håkon Schultz

Gruppesamtalen brakte frem minner om tap i egen familie hos en av rådgiverne. Hun begynte å gråte, og gikk ut av klasserommet for å ta en liten pause.

Rådgiveren får trøst av en av Flyktninghjelpens ansatte. Etter en stund er rådgiveren tilbake i gruppesamtalen igjen.

Jon-Håkon Schultz har oppdaget at det har skjedd noe helt spesielt i løpet av de årene Flyktninghjelpens traumerådgivere har arbeidet i Jordan.

Han beskriver metoden som Kifah og de andre rådgiverne bruker:

– Vi sitter sammen med barnet og snakker om marerittet. Og for mange barn er dette aller første gang de snakker om det. Vi gjør det på en måte som føles trygg. Og slik tar vi bort noe av frykten. Marerittet blir mindre skummelt.

Vi ser på elementer i marerittet, og spør barnet: Er det noe som kan gjøres mindre skremmende? Barnet svarer nesten bestandig først: «Nei, det er ikke mulig». Men så tar det ikke lange stunden før de likevel går med på det.

Vi ber barna om å tegne marerittet sitt. Så ber vi dem om å endre noe i tegningen. For eksempel kan vi si: «Her er det mange mørke farger – kan vi endre noe av det? Og sånn holder vi på: «Kan vi ta bort den tanksen der og heller endre det til at det blir en bil? Kan vi ta bort den mannen i uniform og sette inn en annen mann i stedet?»

Slik går intensiteten i marerittet ned. Eller det blir helt borte. Etter en tid vil barnet som oftest si noe sånt som: «Jeg hadde mareritt i natt også, men jeg ble ikke redd».

I tillegg til samtalen får barnet råd om nye rutiner når det skal legge seg. Barnet skal for eksempel tenke på et trygt og fint sted. Eller på den nye tegningen av marerittet, det vil si den positive slutten det har fått.

Før ...

Etter hjelp fra Bedre læring-programmet.

Før: Traumemarerittet utspiller seg i tegnet form.

Etter hjelp for å takle marerittene, forandrer marerittene seg og tegningene blir lyse og glade.

Før: Her faller bombene fra himmelen og menneskene er redde.

Etter: Bomberegnet er blitt til et roseregn.

Hva er Bedre læring?

Professor Jon-Håkon Schultz ved Universitetet i Tromsø har samarbeidet med Flyktninghjelpen om å utvikle det psykososiale skoleprogrammet Bedre læring (BLP). Programmet skal hjelpe barn og unge rammet av konflikt med å bearbeide stress og traumer for å nyttiggjøre seg læring og utdanning. I 2012 ble programmet iverksatt gjennom Flyktninghjelpens programmer i Midtøsten. Siden har BLP også blitt innført i programmene våre i Irak og Myanmar. I 2022 skal BLP etableres i 27 av Flyktninghjelpens programland.

Bedre læring-programmet har også utviklet seg til å bli ren forskning: Schultz samarbeider med forskere ved Murdoch Children’s Research Institute i Australia og University of Philadelphia i USA.

Bedre læring er basert på fem prinsipper som skal hjelpe deltakerne med å bearbeide traumer:

1: Klare å roe seg ned

2: Få en følelse av trygghet og stabilitet

3: Få en følelse av å ha kontroll over situasjonen

4: Klare å koble seg til andre

5: Få tilbake håpet

Programmet er delt inn i tre moduler:

BLP I: Gir generell, klasserombasert psykososial tilnærming som er nyttig for alle barn og unge

BLP II: Læring og psykososial støtte gis i en mindre gruppe med elever som opplever redusert konsentrasjon og læring

BLP III: En spesialisert, klinisk tilnærming rettet mot mareritt, som mange barn erfarer som kroniske symptomer på traumatisk stress

Samtalen byr på både latter og alvor.

De «jukset litt»

Ifølge Jon-Håkon Schultz vil psykologer vanligvis si at en forutsetning for å bli helet fra et traume, er at du må eksponeres for det vonde som skjedde. Du må presses gjennom det smertefulle. Du må snakke om det aller verste.

Samtalen byr på både latter og alvor.

Og så skjer dette, systematisk, fra begynnelse til slutt: Første gang slår hjertet ditt og du blir stresset, etter hvert får du stadig færre sterke reaksjoner.

Også Bedre læring er lagt opp etter denne teorien.

Men han har oppdaget at det har skjedd noe helt spesielt i løpet av de årene Flyktninghjelpens traumerådgivere har arbeidet i Jordan:

Noen av Bedre læring rådgiverne i Zaatari flyktningleir.

Noen av Bedre læring rådgiverne i Zaatari flyktningleir.

– Vi ser at rådgiverne våre har «jukset litt». De gjør ikke helt det de har fått beskjed om å gjøre i henhold til manualen: De fokuserer ikke like sterkt på det vonde som skjedde. Men de har fått samme eller like gode resultat! Du kan si det sånn at «medisinen» er blitt litt mildere. Før spurte vi: «HVA har skjedd?» Nå spør vi heller: «Hva drømmer du?»

Selve psykologien i dette er at du kan, ved å lage en ny tegning, ENDRE drømmen. Du kan manipulere drømmen.

Du kan ta kontroll.

BLP-appen

– Flyktninghjelpen opererer i mange konfliktrammede områder. Et vanlig problem for oss er at vi av ulike årsaker ikke når de vi skal hjelpe, enten det er lærere eller elever. Derfor er BLP-appen nyttig, sier utdanningsspesialist Fabio Mancini.

Bedre læring-appen.

Bedre læring-appen.

– Da jeg jobbet for Flyktninghjelpen i Myanmar i 2018, hadde vi et støttetilbud for BLP-lærerne for å styrke kompetansen deres. Dette var aktiviteter som innebar fysiske møter. Men det var et problem: Fordi Flyktninghjelpen opererer i konfliktrammede områder, var det ofte vanskelig nå frem til lærerne. Ideen om å lage en app kom som et direkte resultat av disse utfordringene, forteller Fabio Mancini som i dag arbeider for Flyktninghjelpen i Jordan.

– Vi jobbet i ganske avsidesliggende områder hvor internett-tilkobling ofte var et problem. Det ble viktig å lage en applikasjon som kunne fungere offline.

Vi ville at appen skulle oppdatere og vedlikeholde lærernes kunnskap, som de hadde tilegnet seg under personlig opplæring. Den inneholdt også lett anvendelige øvelser, sier han, som for eksempel pusteøvelser og avslappingsteknikker.

Utformingen, både når det gjelder struktur og innhold, ble til i samråd med lærerne. Etter pilotering, ble appen evaluert av lærerne og professor Jon-Håkon Schultz.

Flyktninghjelpens Fabio Mancini står bak BLP-appen.

Flyktninghjelpens Fabio Mancini står bak BLP-appen.

– Vi så på innholdet, om det var relevant. Og på det tekniske: Var appen lett å laste ned? Tok det lang tid å laste ned innholdet siden appen inneholdt mange videoer? Var det noen begrensninger når det gjaldt ulike typer av mobiltelefoner? Deretter spurte vi: Hvordan brukte de appen? Og når gjorde de det?

Alt dette ble viktig for når appen skulle oppdateres, sier Fabio Mancini.

Nylig kom det en ny versjon av appen. I tillegg til lærerne, er den nye appen også tilpasset elevene. Under pandemien ble dette et nyttig hjelpemiddel da elevene ikke kunne gå på skolen. Appen støttet opp med øvelser og teknikker som ga rutiner og struktur i leksearbeidet og bidro med psykososial støtte – dermed ble den vanskelige situasjonen litt lettere.

Azraq:

Gamle og nye traumer

Rådgiverne har tatt vare på traumetegningene til tidligere elever, og tatt dem med til møtet med Schultz.

I Zaatari ble nylig traumeprogrammet lagt på is fordi det ikke lenger er behov. I flyktningleiren Azraq, derimot, er det behov. Der bor det nå 39.000 syriske flyktninger (UNHCR).

Den inngjerdete Azraq-leiren ble etablert i 2014, og hit kom det flyktninger frem til 2017. Da ble grensen stengt.

Leiren er delt inn i flere landsbyer. For å få lov til å forlate leiren, må flyktninger først få en spesiell tillatelse. De som forlater leiren uten tillatelse, risikerer å bli fanget av politiet og ufrivillig returnert til leiren.

BLP-rådgiverne Alaá, Kefaá, Faisal og Asma jobber i landsby 5.

De har slått seg ned i skyggen for å snakke om hvordan man kan hjelpe barn som har sett og opplevd det aller verste.

De har slått seg ned i skyggen for å snakke om hvordan man kan hjelpe barn som har sett og opplevd det aller verste.

Jon-Håkon: –Gratulerer – det er en flott jobb dere gjør. Hvordan går det?

Alaá: –Det er fortsatt barn her som husker krigen.

Faisal: –Ja, og de husker bilder mer enn noe annet. Det ser vi mer av nå enn vi gjorde før pandemien.

Asma: –Det er ikke bare krigen. Det er også livssituasjonen deres. Barna ser seg fanget i et svart mørke. Noen har mareritt på grunn av konflikter i familien. De drømmer at de blir kidnappet, drept. De ser også død i forbindelse med bilulykker. Jeg vet om mange som sliter med ufrivillig vannlating.

Faisal: –Et barn opplevde at brakken brant ned, og mange er redde for at det skal skje igjen. Brann eller ulykker trigger mareritt.

Med felles kraft skal vondt fordrives.

Asma: –Jon-Håkon; her fokuserer vi på barn i femte og sjette klasse. Kan programmet brukes på eldre barn også?

Jon-Håkon: –Ja! Og det er et veldig godt spørsmål, for vi ser at jo eldre du er jo verre blir marerittet.

Alaá: –Alle her trenger støtte.

Hver tegning forteller om grufulle bilder som har invadert et barnesinn ...

Jon-Håkon: –Hvis du først har fått traumemareritt har det en tendens til å bli værende.

Asma: –Vi er glade for BLP-programmet. Det hjelper og beskytter barna. Vi vet selv hvordan det føles å ha det sånn som barna har det.

Alaá: –Før jeg lærte om BLP, og en elev oppførte seg uskikkelig, skjønte jeg ikke hva som foregikk i hodet på barnet. Men nå vet jeg at hvert barn har sin egen historie. Alle barn trenger noen å stole på.

Asma: –Vi ble selv veldig stresset av å høre historiene til barna. Flyktninghjelpens BLP-ekspert Cristian De Luca hadde oppsummerende samtaler med oss etterpå. Og det var til stor hjelp.

Jon-Håkon: –Ja, det er viktig. Dere trenger selv støtte for dere har med traumer til barn å gjøre.

... og om hvordan barnet selv har klart å forvandle det grufulle til noe vakkert.

Faisal: –Jeg er veldig glad for at jeg fikk møte deg igjen og jeg ser frem til neste møte. Jeg setter pris på å få jobbe med barna. Jeg ønsker at vi reviderer manualen slik at vi kan ha med flere aldersgrupper i fremtiden.

Jon-Håkon: –Jeg kommer tilbake om noen måneder.

Alaá: –Vi er sterke. Vi har vært gjennom mye. Takk til deg, Jon-Håkon, for at du bryr deg om oss og våre barn.

Jon-Håkon: –Deres barn er også våre barn.

Med felles kraft skal vondt fordrives.

Hver tegning forteller om grufulle bilder som har invadert et barnesinn ...

... og om hvordan barnet selv har klart å forvandle det grufulle til noe vakkert.

Slik ble den! Tegningen, som ligger øverst i artikkelen. IS soldaten er blitt til en vanlig mann som holder en blomst. Bomber er blitt til blomster, bombeflyet er et hus (eller er det kanskje en fargerik rakett med en fugl på taket?), barna spiller ball og det er sommer og solskinn. Og slik får barnet tilbake håpet.

Slik ble den! Tegningen, som ligger øverst i artikkelen. IS soldaten er blitt til en vanlig mann som holder en blomst. Bomber er blitt til blomster, bombeflyet er et hus (eller er det kanskje en fargerik rakett med en fugl på taket?), barna spiller ball og det er sommer og solskinn. Og slik får barnet tilbake håpet.

Krigen er ikke over selv om bombene slutter å falle. Støtt vårt arbeid for barn som opplever traumer. Besøk flyktninghjelpen.no/mestring