6 ting vi gjoer for aa hjelpe barn med traumer

De fleste av oss opplever livskriser: Ulykker, sykdom, dødsfall, arbeidsledighet, svik og kjærlighetssorg. Vi får ikke sove, vi klarer ikke å konsentrere oss på skolen eller jobben. Alt virker håpløst. De fleste av oss klarer likevel å komme seg gjennom krisene.

Men barn på flukt, som har opplevd krig og gjentatte dramatiske hendelser, trenger ofte hjelp til å komme seg videre. Vi har derfor utviklet et eget program som hjelper barna med å håndtere psykisk stress og krigstraumer.

Mange av disse barna vil utvikle stress- og traumelidelser, og som vil prege dem i lang tid. Dette er utfordringer våre kollegaer møter hver eneste dag, både i Ukraina og andre krigsherjede områder, og som vi faktisk kan og gjør noe med.

TV-bildene fra krigen i Ukraina viser barn som tilbringer store deler av døgnet i bomberom, mens bomber og granater legger boligblokker og skoler i ruiner.

Vi ser også mødre som forsøker å trøste barna idet de tar farvel med sine fedre og legger ut på en dramatisk flukt.

Krigen er ikke over selv om bombene slutter å falle. Støtt vårt arbeid for barn som opplever traumer. Besøk flyktninghjelpen.no/mestring

UKRAINA: En gutt har søkt tilflukt i kjelleren, som fungerer som bomberom, på en fødselsklinikk i hovedstaden Kyiv. Foto: Roman Pilipey/EPA/NTB

UKRAINA: Et barn tar farvel med sin far gjennom togvinduet på jernbanestasjonen i hovedstaden Kiev. Foto: Gleb Garanich / REUTERS / NTB

"Bedre læring"

For å hjelpe barna som opplever stress og traumer, har vi i samarbeid med professor Jon-Håkon Schultz og Universitetet i Tromsø utviklet det psykososiale skoleprogrammet Bedre læring.

BANGLADESH: Saifula (8) deltar i stressreduserende øvelser på en skole i flyktningleiren Jamboli. Foto: Ingebjørg Kårstad / Flyktninghjelpen

Professor Jon-Håkon Schultz og Universitetet i Tromsø har samarbeidet med Flyktninghjelpen i en årrekke. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Programmet, som kombinerer psykososiale og pedagogiske metoder, gjør lærere i stand til å undervise og støtte barn som lider av psykisk stress og traumer på grunn av krig og flukt.

Barna lærer å ta i bruk ulike mestringsstrategier slik at de selv kan ta kontroll over sin egen frykt. Formålet er at barna skal finne tilbake til det overskuddet de trenger for å kunne tilegne seg læring på skolen og fungere i hverdagen.
Jon-Håkon Schultz, professor ved Universitetet i Tromsø

– Bedre læring bygger på to overordnede prinsipper: Det første dreier seg om å hjelpe elevene til å roe seg ned. Ikke bare etter at de har hatt en krigsopplevelse, men også senere når de tenker tilbake på hva som skjedde og blir redde. Det andre prinsippet handler om å bygge opp igjen en følelse av trygghet, sier Schultz.

Slik hjelper vi barn som sliter med traumer:

#1: Gir barna en tryggere hverdag

SUDAN: I flyktningleiren UM rakuba har vi bygget skoler og ansatt lærere. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Bedre læring hjelper både elever og lærere å forebygge og håndtere problemene barn opplever i krigs- og kriseområder.

Når barn tvinges til å flykte fra sine hjem eller vender tilbake, er det viktig at de kommer raskest mulig tilbake på skolebenken og får gode rutiner. Jo lenger de er borte fra skolen, jo større er sjansen for at de mister år med utdanning.

En god skole gir struktur i hverdagen, gir barna et pusterom og hjelper dem til å håndtere stress og traumer.

– Ved å gi mennesker på flukt struktur i livet, bygger du noe som er med på å hjelpe dem til å overleve. Men uten dette, blir de sårbare. Når familien forvitrer og du heller ikke fungerer på skolen, har du ingenting, sier professor Jon-Håkon Schultz ved Universitetet i Tromsø.

#2: Sørger for et godt støtteapparat

JORDAN:En gruppe syriske barn deltar på øvelser for å redusere og forebygge stress i flyktningleiren Azraq. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

Barn som opplever vold, drap, krig og konflikt og dramatisk flukt sliter ofte med høyt angst- og stressnivå. Mange har traumemareritt, sover lite om natten og konsentrerer seg dårlig på skolen.

Da er det ekstra viktig med gode lærere, som kan se og tilpasse undervisningen etter barnets behov.

Vi ansetter og gir opplæring til lærere som kan gjennomføre vårt tilpassede læringsprogram og hjelpe barna til å mestre stress og traumer.

#3: Hjelper barna til å håndtere psykisk stress

BANGLADESH: Flyktninger fra Myanmar lærer seg avslapningsteknikker i en flyktningleir. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

I tillegg til familien er skolen den viktigste arenaen for barn. Det gjelder særlig for barn på flukt eller barn som vokser opp i områder preget av krig og vold. En god skole med gode lærere hjelper barn med å bli kvitt traumene. Derfor blir skolen livsviktig.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress, slik at elevene får overskudd til å lære og opplever å mestre skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

Krigen er ikke over selv om bombene slutter å falle. Støtt vårt arbeid for barn som opplever traumer. Besøk flyktninghjelpen.no/mestring

Selvhjelp til å håndtere psykisk stress er svært effektiv hjelp for barn som sliter med traumer.

Barna lærer ulike enkle avslapningsteknikker, slik at de selv kan regulere overveldende følelser. Blant annet gjennom pusteøvelser, sang, dans, tegning og skuespill.

#4: Bidrar til å fjerne traumemareritt

GAZA: Lærer, Rania Mraish, lærer barn å håndtere stress og traumer. Foto: Wissam Nassar / Flyktninghjelpen

Mange barn i krigs og kriseområder sliter med traumemareritt. – De våkner og er i alarmmodus, stresshormonene pumpes rundt i blodet, kroppen skjelver, pusten går tungt og fort, barna skriker og de tror de skal dø, slik beskriver Schultz reaksjonene.

PALESTINA/GAZA 2017: Omaia Ziara (13) er oppløses i tårer under en samtale med Etemad Hjaila, som lærer henne hvordan hun skal håndtere traumemareritt. Foto: Wissam Nassar/Flyktninghjelpen

Seks av ti palestinske barn på Gazastripen opplever traumemareritt viser en studie fra Flyktninghjelpen. Vi samarbeider derfor med 118 skoler på Gaza og når ut til 75.000 skolebarn med psykososial støtte.

Elevene lærer blant annet å snakke om traumereaksjonene sine og om hvordan de kan kontrollere angsten gjennom pusteøvelser.

5 ÅR SENERE: Omaia Ziara, nå snart 17 år gammel, sliter fortsatt, men tårene er byttet ut med smil. Her i samtale med Etemad Hjaila, som lærte henne å håndtere traumemareritt. Foto: Yousef Hammash/Flyktninghjelpen

– Resultatene har vært forbløffende gode. For barn som har gjennomsnittlig fem mareritt i uken, har 70 prosent ikke lenger mareritt eller det har gått ned til bare ett i uken. Slik kan barna kan komme inn i en god læringsmodus og få gode læringsrutiner på skolen. Dette legger et godt grunnlag for livet videre, forklarer Schultz.

Les historien til Omaia (18) og hvordan hun har det i dag.

Elever som fullførte Bedre læring programmet i Gaza rapporterte forbedring på flere områder:

Bedre konsentrasjon på skolen
Færre stressrelaterte symptomer
Bedre i stand til å regulere negative følelser
Høyere akademisk ytelse

– Resultatene har vært forbløffende gode. For barn som har gjennomsnittlig fem mareritt i uken, har 70 prosent ikke lenger mareritt eller det har gått ned til bare ett i uken. Slik kan barna kan komme inn i en god læringsmodus og få gode læringsrutiner på skolen. Dette legger et godt grunnlag for livet videre, forklarer Schultz.

PALESTINA/GAZA 2017: Omaia Ziara (13) er oppløses i tårer under en samtale med Etemad Hjaila, som lærer henne hvordan hun skal håndtere traumemareritt. Foto: Wissam Nassar/Flyktninghjelpen

5 ÅR SENERE: Omaia Ziara, nå snart 17 år gammel, sliter fortsatt, men tårene er byttet ut med smil. Her i samtale med Etemad Hjaila, som lærte henne å håndtere traumemareritt. Foto: Yousef Hammash/Flyktninghjelpen

#5: Gir psykososial førstehjelp

PALESTINA/VESTBREDDEN: Palestinske skoler blir jevnlig angrepet av israelske soldater, settlere og private sikkerhetsvakter. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

PALESTINA: Umiddelbart etter at skolen i Jubbet Adh-Dhib ble jevnet med jorden av israelske soldater i 2017 satte Flyktninghjelpens spesialpedagoger raskt i gang med psykososial førstehjelp. Den består av blant annet pusteøvelser, sang, dans, tegning og skuespill, Foto; Flyktninghjelpen

GRANATER: Den israelske hæren bruker blant annet sjokkgranater under angrep på skoler. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

FIRST AID KIT: Denne bagen er designet og brukes av Flyktninghjelpens spesialpedagoger og lærere der elever og skoler angripes. Den inneholder blant annet tegneutstyr og annet pedagogisk materiell. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

I krigs- og kriseområder blir stadig flere skoler og barn angrepet. Mellom januar 2018 og juni 2020 registrerte Flyktninghjelpen i snitt ti angrep i uka på palestinske skoler og elever. Angrepene ble utført av israelske soldater, israelske settlere og settleres private sikkerhetsvakter.

PALESTINA: Umiddelbart etter at skolen i Jubbet Adh-Dhib ble jevnet med jorden av israelske soldater i 2017 satte Flyktninghjelpens spesialpedagoger raskt i gang med psykososial førstehjelp. Den består av blant annet pusteøvelser, sang, dans, tegning og skuespill, Foto; Flyktninghjelpen

I områder hvor elever, lærere og skoler angripes gir våre ansatte psykososial førstehjelp til både barn, foreldre og lærere.

GRANATER: Den israelske hæren bruker blant annet sjokkgranater under angrep på skoler. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

– Mange av barna her er traumatisert, og foreldrene lever i konstant frykt for at barna skal bli arrestert, skutt eller skadet, sier Nazih Moughrabi. Han er spesialpedagog med tilleggsutdanning innen musikk og kunst, og jobber for Flyktninghjelpen i Palestina.

FIRST AID KIT: Denne bagen er designet og brukes av Flyktninghjelpens spesialpedagoger og lærere der elever og skoler angripes. Den inneholder blant annet tegneutstyr og annet pedagogisk materiell. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

– Da vi kom frem til skolen lå fremdeles gummikulene og tomhylsene etter granatene spredt ut over skolegården, og elever, lærere og foreldre var fortsatt i sjokk. Vi satte derfor raskt i gang med psykososial førstehjelp som vi kaller det, og som består av blant annet pusteøvelser, sang, dans, tegning og skuespill, forteller Moughrabi og refererer til et angrep på en skole i Jubbet Adh-Dhib i 2017.

#6: Hjelper barn tilbake til skolen og bekjemper korona-frykten

BURKINA FASO: Fem millioner barn og unge var uten skoleplass i lengre perioder under pandemien. Foto: Innocent Parkouda/Flyktninghjelpen

Koronapandemien førte til både stengte skoleporter og økt frykt blant elevene. Barn som var på flukt hadde det ekstra vanskelig.

Fra før slet de med krigstraumer og frykt. Så ble de i tillegg redde for å bli syke og dø. Vi tok derfor inn usikkerheten og frykten som pandemien skapte i vårt læringsprogram.
Jon-Håkon Schultz

– Barn som har opplevd krig og konflikt og som nå også slet med angst for korona, har fått hjelp til å tenke andre tanker. Slik at de får overskudd til livsviktige aktiviteter som skolearbeid og lek, forteller Schultz.

Krigen er ikke over selv om bombene slutter å falle. Støtt vårt arbeid for barn som opplever traumer. Besøk flyktninghjelpen.no/mestring

Alaa (12) er fra landsbygda i Aleppo, men har bodd i flyktningleiren Azraq i Jordan de siste åtte årene. – Jeg fikk mange nye venner gjennom Bedre læring-programmet, og jeg er ikke lenger engstelig eller redd. Noen av jentene i klassen torde ikke rekke opp hånden for å si noe. Nå tør de fleste å si noe og de er ikke redde, sier Alaa. Foto: Daniel Wheeler/NRC

Da Flyktninghjelpen i en undersøkelse intervjuet barn i Midtøsten fortalte mange at de var redde for å dø hvis de ble smittet av korona. Nærmere ni av ti svarte at de følte seg stresset på grunn av Covid-19, sier Schultz.

Under nedstengningen la vi til rette for fjernundervisning og utviklet tilpassede læringsprogram. Nå jobber vi for at flest mulig skoler skal gjenåpne og at elevene skal kunne gjenoppta skoleundervisningen.

Alaa (12) er fra landsbygda i Aleppo, men har bodd i flyktningleiren Azraq i Jordan de siste åtte årene. – Jeg fikk mange nye venner gjennom Bedre læring-programmet, og jeg er ikke lenger engstelig eller redd. Noen av jentene i klassen torde ikke rekke opp hånden for å si noe. Nå tør de fleste å si noe og de er ikke redde, sier Alaa. Foto: Daniel Wheeler/NRC